I strålende høstvær inntok seks ivrige "sporhunder" og førere skogen ved
Trandum. Instruktør Tor Paulsen ga oss en kjempeinteressant helg. Vi lærte alle
masse nytt som nå skal praktiseres på treningene utover høsten.
nytt og ble enda ivrigere på å komme ut i skogen. Lørdag morgen klokka ni var vi
klare. Først gikk alle ett spor for å vise Tor hvordan bikkjene pleide å gå.
Videre løsninger ble diskutert ved bålet sammen med pølser og kaffe. Alle
bikkjene fikk framgang første dag. Det aller viktigste vi lærte var å lese
bikkjene våre. Når er de på spor og når er de ikke på spor. Som Tor sier: spor,
spor, spor, spor, ikke spor, spor, spor... Det er viktig å ikke bare fortsette
og gå når bikkja er av sporet. Plutselig hadde vi jo trått over vinkler osv.
Klaus fikk seg en skikkelig vekker. Fred hadde jo aldri gått spor før. Han har
løst alle tidligere sporoppgaver på overvær. Nyttig erfaring for oss alle. Og nå
går Fred spor...
gå på med skikkelig ros. En annen viktig ting er å variere sporene mer. Både i
liggetid, lengde, underlag, antall gjenstander osv. Vi gikk endel spor på
grusveier, i åpent terreng og gjennom terrengskifter. Bikkjene går egentlig bare
bedre og bedre til vanskeligere det blir.
Sporoppsøk
var et annet viktig moment. Tor mente vi "serverte sporene på fat"
til bikkjene. Heretter starter vi alle spor med sporoppsøk. Også gjenstandene
har vi "servert" bikkjene. Vi har lagt dem godt synlig rett i sporet. Nå blir
gjenstander lagt litt i skjul, gravd delvis ned osv. Det gjør at bikkjene blir
mer nøye og gleden ved å finne noe blir enda større. Vi legger også endel lange
spor med gjenstand bare i slutten. Målet er å øke konsentrasjonsevnen slik at
bikkjene holder lenger.
